Modellen er laget av forsker Ragnhild Nærstad, på grunnlag av resultater fra forskingsprosjektet NORPHYT. Modellen beregner risiko for sporeproduksjon med påfølgende spredning, overlevelse og infeksjon på grunnlag av værdata. For at infeksjonen virkelig skal skje må det være smitte til stede.
Modellen er basert på forsøk over flere år hvor testplanter av potet, dyrket i veksthus, har blitt eksponert et døgn for smitte fra et potetfelt med tørråte på friland. Tørråteangrepet på disse testplantene har blitt sammenholdt med værforholdene dagen de ble eksponert, og basert på dette er det laget en modell. Modellen beregner hvor gunstig været er for sporeproduksjon med påfølgende sporespredning, overlevelse og infeksjon av sporene. Modellen er laget slik at risikotallene øker med angrepet på testplantene. Terskelverdien på 2,5 som gjør at varslet blir rødt, tilsvarer at det i gjennomsnitt ble funnet en tørråteflekk per testplante. Høye verdier betyr at værforholdene gir stor risiko for infeksjon hvis det er smitte til stede.
Modellen bruker følgende parametere som timeverdier:
Det må være fuktig, med metningstrykk under 220 Pa (over ca 90 % luftfuktighet), i minimum 87 timegrader for å sette i gang sporeproduksjonen. Jo lenger fuktperioden er jo mer sporer blir produsert. Ved metningstrykk mellom 220 og 520 Pa reduseres sporeproduksjonen, og ved metningstrykk over 520 Pa stopper den. Ved dette vanndamptrykket tørker sporebærerne inn.
Sporene spres i luften når luftfuktigheten synker, og fritt vann på bladene hemmer sporespredning til luft. Regn kan vaske en del av sporene av bladene, og ved sterkt sollys dør en stor andel av de frigitte sporene. En time med sterkt sollys dreper ca 95 % av de eksponerte sporene.
Sporene trenger fritt vann for å spire, enten fra nedbør eller dugg. Det må være vått på bladene i minimum 40 timegrader for at sporene skal rekke å både spire og infisere. Jo lenger den våte perioden er jo høyere andel av sporene rekker å infisere.
Risiko for tørråte beregnes slik: Risiko= (TSWH(t) /40)*VRS(t) *IR(t) TSWH(t) =temperatursum for timer med bladfukt VRS(t) =tilgjengelige sporer som er spredt IR(t) = Infeksjonsrisiko
Det er normalt ikke nødvendig med tørråtesprøyting før radlukking. Ved langvarig tørråtevær kan det i områder med tidligpotetdyrking og/eller i år med mye primærsmitte være nødvendig å behandle før dette tidspunkt. Dersom de akkumulerte risikoverdiene i negativprognosemodellen når 150 tidligere enn radlukking, bør en starte sprøytingen ved første varsel fra Nærstadmodellen etter dette tidspunktet.
I år med lange perioder med våt jord i juni har det vært funn av tørråte tidligere enn det Negativprognosemodellen tilsier. Sammenhold av tidspunktet for tidlige tørråtefunn i Norge i en tiårsperiode, og tørråterisikoen målt med Nærstadmodellen, viser at det ikke har blitt funnet tørråte (i felt uten dekking) før det har vært minst to perioder med høy tørråterisiko (dager med flere timer med tørråterisiko over 10) i kombinasjon med våt jord (to uker med vannmetning). Basert på dette blir tilrådningen nå å begynne tørråtesprøytingen i felter med våt jord dagen før den andre perioden med høye tørråterisikoverdier fra Nærstadmodellen etter spiring.
Ved varsel om fare for tørråteinfeksjoner etter Nærstadmodellen bør sprøyting vurderes ut fra den aktuelle sortens mottakelighet, middelvalg og tidspunkt for forrige behandling. Det er størst fare for infeksjon når det varsles to eller flere dager etter hverandre, og når tørråte er observert i området.
Tørråtemidlene har best effekt hvis de brukes forebyggende. Infeksjon skjer normalt i morgentimene. Det betyr at det bør sprøytes i dag hvis det er varslet fare for tørråteinfeksjon i morgen, hvis potetene har liten beskyttelse igjen etter siste sprøyting. Sprøyting gir beskyttelse i 7 til 14 dager avhengig av middel og dose og vekstforhold. Det er bare under ekstreme forhold med kraftig risvekst og høy tørråterisiko hver dag eller bruk av lave doser (10 - 50% av normal dose), det er behov for å sprøyte oftere enn hver 7. dag.
Starttidspunkt: 15/5 Sluttidspunkt: 15/9
Nærstads modell har blitt validert i Norge, og ble publisert i Ecological Modelling i 2021 Kontaktperson: Håvard Eikemo
Lenker til mer informasjon:
https://www.plantevernleksikonet.no/l/oppslag/281/
https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0304380021001344?via%3Dihub